Hux er nå snart 10 uker og det begynner å nærme seg to uker siden jeg hentet henne hos Ann-Merethe og Finn. Til nå har livet til Hux stort sett bestått av å bli kjent med alle oss her. Først Anette og meg, så Cirka og Ronja og tilslutt Ekira. Hux har tatt det meste på strak labb og synes Cirka og Ekira er fine storesøstre. Og de er faktisk bortimot de kuleste i verden.
Det er utrolig herlig å se hvordan hundene kommuniserer sammen og hvordan Hux sine overtramp bare blir puttet i potten for valp. Hun har klart å få alle bikkejene til å vike unna vannet, brummingen gjalt ikke meg sa Hux og begynte å drikke og den ene hunden etter den andre gikk unna og ventet på tur. :) Vi følger alltid med de slik at hun ikke skal skade seg eller at de andre skal bli for voldsomme eller lei. Ekstra morsomt er det at Ekira som ikke har syntes noe om noen av hundene vi har hatt på besøk virkelig elsker valpen. De leker så fint sammen og er bare utrolig søte.
Vi har så vidt begynt med å trene på sitt. Her tar vi det rolig og det er stort sett bare tre fire sitter før vi avslutter. Men jeg ser at jeg trenger å finne på noe for å bli noe mer betydningsfull for henne. For om hun er med meg eller noe andre har ingen ting å si.
Hun liker å bære på ting, men hun har ikke nødvendigvis tenkt til å komme til meg med det. Vil ha det selv jeg tenk.. Lurer på om Aqua var slik også. Cirka er jo slik fortsatt.. hun aner ikke hva navnet henne er. Men reagerer fint på nei, når hun har tenkt seg ett herremåltid fra søpla...
Men det får være nok for i dag.
