I helga reiste vi til Sverige for å treffe Urax. Målet var selvfølgelig å få til en parring mellom han og Hux. Ulrika og Urax bor litt utenfor Gøteborg, så sånn omtrent 70 mil en vei. En lang tur, med sommerfulger i magen. Jeg hadde ikke møtt Urax tidligere, men har lest mye om han og snakket med ei anna som hadde møtt han. Da vi omsider kom fram kom han løpende. Han bjeffet, men løp meg nesten overende. Ikke noe problem med fremmede der nei. :-) Urax var rolig og kosete. Vi lot han og Hux få hilse og se om det ville bli noe action. Men Hux var litt snerpete med en gang, og bjeffet til hvis han ble for nærgående. Vi lot de få holde på en stund før vi gikk inn. Fkk god mat og pratet litt før vi prøvde igjen. Hux var mer villig nå, men Urax er en forsiktig gentelman så han husket hennes avvisning første runden. Vi forsøkte flere steder, og Ulrika holdt seg inne en gang, for å se om han ville bli litt mer ivig uten henne. Tilslutt avsluttet vi for kvelden.
Opp igjen passe tidlig søndag morgen, slapp de sammen. De var tydelig glad for å se hverandre.. Men fortsatt ikke noe forsøk på parring. Da begynte nok tankene mine å bli litt mørke.. 70 mil også skulle det ikke bli en parring en gang.. Jaja hundefolk er jo små gale..
Ulrika foreslo å ringe en venninnne, så kunne vi reise til henne, så kunne hun ta med seg Aqua på en tur, mens vi var der å håpet på action.
Der fortsatte det som det hadde gjort alle andre steder. Ingenting utover lek, snusing mm.. Helt til Urax plutselig hoppet opp og da var det gjort.. :-)
Så da er det bare å krysse fingrer for Urax/Hux valper om 9 uker.
Har virkelig tro på denne kombinasjonen. Urax var alt jeg håpet han skulle være og mer til. Tilbrakte omtrent ett døgn sammen med han. Utrolig rolig og avslappet inne og resultater i forhold til spor og mentalitet har han jo alt vist.
